Fremmedvennlighet

Vi er inne i en tid med store omveltninger, og rekordmange millioner mennesker er på flukt. Kontrasten mellom vår trygge tilværelse her i Norge og den bunnløst brutale humanitære krisen i land som Syria og Irak har aldri vært så grell. UDI anslår at det vil komme 25.000 asylsøkere til Norge i løpet av året, og 30.000 i løpet av neste år. Over 40.000 av disse får bli. Så å si alle er fra Midtøsten og Nord-Afrika, og de aller fleste er muslimer.

Mange nordmenn har åpnet sine hjem, gitt bort penger, klær og mat for å hjelpe. Fra juni til september i år doblet antallet nordmenn som ville ha flere flyktninger til Norge seg, ifølge en undersøkelse InFact gjorde for VG. Disse reaksjonene viser medmenneskelighet og velvilje. Delelyst, empati og omsorg. Det er fint å se og ta del i.

Når så døren er åpnet, asylsøknaden behandlet og bosettingstillatelsen gitt, kommer hverdagen. De få som heldigvis har unnsluppet krig og en tilværelse på flukt, kan nå starte livet i dette fredelige landet. Det er en prosess som krever noe fra både den nye nordmannen og den gamle. For det er ikke slik at man i det øyeblikket man får et norsk personnummer, umiddelbart og automatisk blir klar over de muligheter og begrensninger Norge byr på. Målet, og utfordringen, blir da å finne en balanse der man benytter seg av sine muligheter, tilpasser seg normer og regler og deltar i fellesskapet, samtidig som en ivaretar egne verdier, kultur og interesser. Prosessen heter integrering og vi har alle et ansvar for å se til at den finner sted.

Da jeg i september tilbrakte noen timer i bakgården til Politiets Utlendingsenhet på Tøyen i Oslo for å intervjue nyankomne asylsøkere, var det både gledelig og trist å se deres optimisme og høye ambisjonsnivå. Den ene ville bli advokat, den andre tannlege og den tredje «rich and famous». Men hvor mange av de som har kommet fra Midtøsten og Nord-Afrika til Norge som noen-og-tjue-åringer har endt opp som noe av dette?

Dagen etter var jeg i et middagsselskap. Kommunevalget var like rundt hjørnet, og det gikk i politiske diskusjoner rundt bordet. Vi kom inn på flyktningsituasjonen, og jeg kom med påstanden om at det raskt må stilles krav til menneskene som kommer hit, og at det bare er slik de virkelig kan bli en del av samfunnet. Først og fremst for flyktningenes egen del. Jeg sa at Norge svikter barn av minoritetsforeldre som nekter dem samfunnsdeltagelse på grunn av sin egen religiøse overbevisning.

Det er tre ganger så høy arbeidsledighet blant innvandrere som etniske nordmenn og 70 prosent av kvinnene som oppsøker krisesentrene har minoritetsbakgrunn. Jeg spurte om vi viser toleranse ved å se en annen vei. Hvem er i så fall vi, og hvem er de som nyter godt av vår toleranse?

Ifølge Statistisk Sentralbyrå er en av fire asylsøkere som kommer til Norge analfabeter, det vil si at bare i år vil det komme opptil 5.000 voksne mennesker som ikke kan lese eller skrive til Norge. De fleste er kvinner. Jeg spurte om ikke vi bør tvinge frem løsninger som gjør at disse også får ta del i det norske samfunnet. Som likeverdige, ikke som gjester. Om ikke vi må innse at innvandringen bringer med seg innarbeidede holdninger som vi må ta tak i og komme til livs dersom vi skal lykkes som en demokratisk, harmonisk og flerkulturell velferdsnasjon. At overrepresentasjon i arbeidsledighet, krisesentre og fengsel er ikke noe noen ønsker seg og det er vi som har vært her lengst som både må tørre og gidde å vise vei.

Kveldens vert ble rasende. Han spurte om jeg var fornøyd med at mine meninger hadde «bidratt til å få slike som Christian Tybring Gjedde i politisk posisjon». «Flaks for deg at det var en rød og ikke en blå regjering da du kom til Norge», sa han og viste til at det var Gro Harlem Brundtland som var statsminister da jeg som niåring i 1991, kom til min mor som hadde fått politisk asyl i Buskerud. Jeg følte at jeg ble beskyldt for å trekke opp stigen etter meg, mens jeg tvert imot ønsker de samme mulighetene for dem som i motsetning til meg, vokser opp i strenge og konservative minoritetsmiljøer.

Flesberg, 22. juni 1991. Min tredje dag i Norge.

Med et samfunn i stadig utvikling mot det flerkulturelle og mangfoldige, er vi dønn prisgitt en vellykket integrering. Vi må samarbeide og bruke hverandres erfaringer for å komme frem til nøyaktig hva som er konfliktpunktene mellom den importerte kulturen og fundamentet for det norske demokratiet og velferdsstaten. At en bokstavtro muslimsk overbevisning og dertil hørende praksis kommer i klinsj med det norske demokratiets grunnverdier som frihet og likestilling er opplagt. Dette er hverken unikt for islam eller nytt for Norge som samfunn. Kampen mellom konservativ kristendom og det demokratiske Norge har pågått i hundrevis av år og den kampen har vi kommet langt med. Åpen Folkekirke, som blant annet har gått til valg for at kirken skal vie likekjønnede par, vant nylig Kirkevalget. Det er et bilde på hvor godt Norges innbyggere er beskyttet mot diskriminering i møte med religionen kristendom. Vi må tilby samme beskyttelse mot andre religioner, så også islam. Men da må vi diskutere åpent og ikke fra skyttergraver. Da må vi diskutere sak og ikke fobier.

Debattklimaet som i dag preger det norske samfunnet gir dessverre svært begrensede muligheter for en fruktbar meningsutveksling som kan føre til en vellykket integrering. I debattspaltene, på sosiale medier og i middagsselskap er denne tendensen gjennomgående: Påpeker noen en kritikkverdig side ved muslimsk kultur, blir han umiddelbart stemplet som innvandringskritisk. Viser noen til at økt innvandring medfører en risiko for velferdsstaten, blir hun raskt avfeiet som egoistisk. Det kan virke som det hersker en oppfatning av at det å være for integrering, er å være mot innvandring. Skal vi lykkes som en flerkulturell nasjon må vi ta oss kraftig sammen i samfunnsdebatten.

Norge må være et godt land å bo i for alle som bor her. Vi har en plikt til å finne og motkjempe alt som hindrer frihet, utvikling og likestilling. Enten det er den ene religionen eller den andre ukulturen. Det er ikke fremmedfiendtlighet. Det er fremmedvennlighet.

Reklamer

En kommentar om “Fremmedvennlighet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s